Tilbakekomst

Nå er sommeren her og jeg skal på badestranden og lese bok og kanskje prøve meg en tur ut i vannet, isåfall om jeg blir varm nok. Er herlig å ha fri mandager, noe jeg har siden skolen nå er ferdig og jeg ikke jobber mandager.

Jeg elsker sommern og det er det liten tvil om, humøret stiger, jeg blir mer sosial og lysten til å være ute i friluft er enorm. For å feire at sommeren er her og dele min glede med dere som leser bloggen min, re-lanserer jeg en gammel blogg-hit. Kan dere gjette hva jeg tenker på? JA! Mandagsdiktene er tilbake, og vil følg bloggen gjennom hele sommeren.

Starter med et herlig sommerdikt av Inger Hagrup.

 

Den ene dagen

Det er en sommerdag for lenge siden
som roper meg tilbake gjennom tiden.

Den ligger lukket bak en hekk av klunger
blant hestemaur og gule tiriltunger.

Den vasser brun og barbent i en fjære
og lukter gammel tang og nybredd tjære.

Den rasper grønne kart av solbærbusken
og flyr til himmels i den høye husken.

Den ligger fjetret og fortapt på magen
og sluker Ivanhoe i eplehagen.

Den slåss på tørre never med venninnen
som sender krokketkulene på pinnen.

Den er et nystekt brød på kjøkkenbordet
og slåmaskinens knepring over jordet.

All lyd og lukt og smak og farge kommer
fra denne dagen i min barndoms sommer.

Som endte med den lykkelige smaken
av nyslått kløver og av rene laken.