mandagsdikt på en tirsdag

I går var jeg i Åros og da ble det ikke noe mandagsdikt, så ukens mandags dikt kommer i dag isteden. Takk til Bente som anbefalte dette diktet til meg.

Ikke for nær

 

Ikke for nær

nei ikke for nær

da skygger vi for hverandre

vi vil leve i solen

 

men ikke for langt borte

for greinene våre må få stryke

hverandre i kveldsvinden

 

og i de dype nettene

vil vi føle den andres langsomme åndedrett

i takt med stjernene og skyene som driver vekk

og i det første glitter av morgen

vil jeg høre løvet ditt rasle nær meg

 

ikke for nær

så vi suger næring av samme jord

for da kan vi aldri bli store

 

men så tett sammen

at vi kan ta i hverandre

når vi er ensomme

og falle nær hverandre

til slutt

Egil Ulateig